Tekstilinstallasjon «Stein og åker» i Maridalen ved Margaretakirken / kirkeruinene er montert og klar for visning. Dette er et prosjekt som forholder seg aktivt til landskapet omkring – og til en vernet, sårbar arkitektur/kirkeruinene. Visningsperiode er fra 14. mai og til 31. august 2023.

STEIN OG ÅKER

Tekstil, landskapet og arkitekturen i samspill er rammen for Brynhild Slaatto sin installasjon «Stein og åker». Hennes kunstnerskap kjennetegnes av slike dialoger. Gjennom sitt arbeid med ulike prosjekter skapes en kontinuerlig fortelling — forflytninger med nye samtaler.

I «Stein og åker» møter tekstilet Margaretakirkens ruiner i Maridalen. Her former landskapet og naturen et nesten endeløst bakteppe for det kultiverte og menneskeskapte. Tekstilene er bygget opp av vev og fletting. Dialogen Slaatto har mellom materialer og rom over tid i denne perioden har ført tekstilet og stedet gradvis sammen. Teknikkene hun bruker kan speiles i Margaretakirkens konstruksjoner.

Vi sanser hvordan naturens, kirkeruinens og installasjonens farger spiller sammen. Ull og nylon har blitt farget inn i rødlige, grønne og sorte nyanser. Komposisjonen blir skapt ved at de vevde lengdene står til hverandre. Farger vil forandres og blekes over tid. Steinens valør påvirkes også av lys, vind og regn. Naturen endres dag for dag.

Fra helt nært eller på lang avstand — fra utallige perspektiv opplever vi installasjonen. Stammer fra trær gir rammeverket for tekstilene, nøye valgt ut fra treets karakter og dimensjon. Forankret i jorden ved kirkeruinene kan vi oppleve et samspill som pågår.

Kirsti Bræin, klesdesigner og professor, Kunsthøgskolen i Oslo

Foto: Anders Bergersen

Dette er første gang Brynhild Slaattos utendørsprosjekt monteres frittstående fra arkitekturen tekstilene er satt i samspill med – i dette tilfelle kirkeruinene. Reisverket er utført i bjørk og furu, og er laget av smed Anders Wittusen.

Takk til bonde Per Gunnar Skorge og bror Martin Slaatto for hjelp underveis med monteringen, og til Byantikvaren og Oslo kommune ved Bymiljøetaten for tillatelse til oppføring av installasjonen.

Tekstilen er laget i nylon (maritimt tau) og ull (ryegarn). Materialene er i hovedsak farget inn for hånd på Trafo kunstnerhus.

«Margaretakirken var ei steinkirke reist omkring 1250 i Maridalen i Oslo. Den var viet til Margareta av Antiokia, som også ga navn til dalen – Maridalen er en sammentrekning av det eldre Margaretadalen. Kirken forfalt fra midten av 1600-tallet av, og bare en ruin er bevart. Etter restaurering framstår den som et tydelig landemerke i Maridalen, med en flott beliggenhet ved Maridalsvannet.

Kirken ble reist som en enskipa steinkirke i romansk stil. Den er orientert øst-vest, i tråd med kristen skikk». «Bygningen er i naturstein og tegl, plassert direkte på fjell. Teglsteinen er sannsynligvis brent med det nærliggende Nes teglverk som var i drift på denne tiden og gjenstartet senere, sannsynligvis på 1700-tallet.»

Utdrag hentet fra: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Margaretakirken_(Maridalen)