2023
Dette er første gang Brynhild Slaattos utendørsprosjekt monteres frittstående.
I løpet av visningsperioden, har svalene som hadde rede i ruinene, likt å skue utover åker og enger fra de to furu- og den ene bjørkestammen i reisverket til «Stein og åker».
Under Maridalsspelet ble installasjonen blant annet benyttet som scenografi.
Tekstil–/flettelengdene har blitt preget av sollys og regn, og slik endret karakter og farge over tid, dette i takt med skifte i naturen.
Området er hjemstedet for utallige insekter og svaler. Disse holdt rede i kirkeruinene tett på. Fuglene benyttet blant annet monteringen, to furuer og en bjørkestamme som skueplass for å ha oversikt over landskapet. Dette førte til fugleskitt i tekstilene, og det krydde av insekter i de vevde strukturene og blant flettene da nedmonteringen sto for døren. Dette er et fredet kulturvernområde og kanskje nettopp derfor et særlig yndet område for insekter og fugler?
Tekstil, landskapet og arkitekturen i samspill er rammen for Brynhild Slaatto sin installasjon «Stein og åker». Hennes kunstnerskap kjennetegnes av slike dialoger. Gjennom sitt arbeid med ulike prosjekter skapes en kontinuerlig fortelling — forflytninger med nye samtaler.
I «Stein og åker» møter tekstilet Margaretakirkens ruiner i Maridalen. Her former landskapet og naturen et nesten endeløst bakteppe for det kultiverte og menneskeskapte. Tekstilene er bygget opp av vev og fletting. Dialogen Slaatto har mellom materialer og rom over tid i denne perioden har ført tekstilet og stedet gradvis sammen. Teknikkene hun bruker kan speiles i Margaretakirkens konstruksjoner.
Vi sanser hvordan naturens, kirkeruinens og installasjonens farger spiller sammen. Ull og nylon har blitt farget inn i rødlige, grønne og sorte nyanser. Komposisjonen blir skapt ved at de vevde lengdene står til hverandre. Farger vil forandres og blekes over tid. Steinens valør påvirkes også av lys, vind og regn. Naturen endres dag for dag.
Fra helt nært eller på lang avstand — fra utallige perspektiv opplever vi installasjonen. Stammer fra trær gir rammeverket for tekstilene, nøye valgt ut fra treets karakter og dimensjon. Forankret i jorden ved kirkeruinene kan vi oppleve et samspill som pågår.
Kirsti Bræin, klesdesigner og professor, Kunsthøgskolen i Oslo
Jeg dro til Maridalen i går og hadde et fint møte med den [installasjonen Stein og åker], akkompagnert av sangprøver til Maridalsspillet. Det var faktisk første gang jeg så en av dine utendørs tekstilinstallasjoner på annet enn fotografier. At du lager vakre tekstiler som så utsettes for vær og vind, er jo i utgangspunktet et paradoks fordi vi ved museene strever for å bevare tekstiler lengst mulig. Kanskje nettopp derfor gjør din installasjon et sterkt inntrykk. Når du lar dine tekstiler nesten bli som en del av naturen, og som den utsettes for påvirkninger som over tid vil kunne endre den, setter du i gang interessante tanker om natur, kultur, bevaring og mye mer.
Takk Brynhild. Hilsen Anne.
Anne Kjellberg
(Anne Kjellberg er tidligere kurator samling/tekstil, forfatter, oversetter og bidragsyter på fagfeltet/Nasjonalmuseet)