Da jeg var på Kunstnarsenteret i Dale, Sunnfjord, høsten/våren 97-98, dro jeg på studietur til Sunnfjord Museum, Movika for å se nærmere på en «skatt» – en båtrye/napparye fra museets samling.

Båtryen/napparyen hang dengang ute på Myklebustloftet, i sine naturlige omgivelser. Dette var en av to særpregete båtryer som er med på utstillingen. De vakre fillene og flossen i ulike kvaliteter ga ryen en livlig tekstur. Fargeprakten og ryens nyttefunksjon har fascinert meg lenge. Båtryen var ofte med fiskerne ut til havs, eller også ble den benyttet som sengeklede i rorbu.

Siden dette første møtet med båtryen/napparyen på museet har jeg hatt lyst til å gjøre et kunstprosjekt, der den tradisjonelle , nyttetekstilen sto i en dialog med egne arbeider.

I over 2-3 år har jeg arbeidet med papir. Materialet varierer mellom det helt tynne til det grovere, rispapir, dekorpapir, bokmanus og appelsinpapir. Jeg har fått en fin bunke med appelsinpapir av en god venn. Med figurative motiver hentet fra appelsinpapir (Katten, Syklister og Tårnet) bryter jeg opp et stramt stripe- og flettemønster. Det gjennomskinnelige appelsinpapiret og figurene gir et større fargespekter og byr på historier jeg gjerne deler med andre.

Samtidig med papircollage- og båtryeprosjektet har jeg jobbet med tekstilvev i mer tradisjonell forstand. Disse har vært bindeleddet mellom prosjektene og inspirert meg i forhold til bruk av farger og struktur i papircollagene.