SKIMRENDE LANDSKAP
av Astrid Nordtømme
Kunsthåndtverk, 1998



anm. Av "Vannspeil",
Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, 05.09.-04.10.98

Den eldgamle japanske ikat-teknikken har siden 70-årene vunnet stadig større terreng i det norske tekstilkunst-landskapet. Dette kan skylles dens spesielle egnethet til å få fram typiske farge- og lysskiftninger i naturen. I hvert fall er det nettoppp denne virkningen Brynhild Slaatto utnytter i sine tepper. Det spesielle er imidlertid at hun i tillegg benytter grove, kontrasterende materialer som ull, sisal, hamp og nylon, for ytterligere å understreke forskjellen mellom det skimrende og det dunkle.

Denne utstillingen er en presentasjon av hennes arbeider de siste 2-3 årene, og er blitt til etter insiprasjon fra Sunnfjordsnaturen. Sett i lys av hennes tidligere mer urbane orientering, kan man si at hun nå tematisk vender tilbake til sine nordiske røtter. Dermed stiller hun seg i rekken av kunsthåndverkere som forlater 80-årene hektiske geometri til fordel for et roligere, mer ettertenksomt nærvær.

Brynhild Slaatto går i sine arbeider inn på naturens eget uttrykk med stor varhet og innlevelse. Til tross for at hun hele tiden spiller på kontraster både i stofflighet og farve, finnes det ingen store gester. Dette kommer særlig fram i teppet med tittel "Vannspeil", hvor det er lagt vekt på vannets reflekterende og samtidig skjulende egenskaper. Lyset spiller med sitt eget liv over overflaten i hvite og svakt rosa innslag, mens en avgrunnsdyp mystikk lurer under de mørkeblå og svarte sjatteringer, som igjen aksentueres gjennom kontrastene i den blanke og matte overflaten.

Dette understøttes også av selve komposisjonen. Teppet er delt inn i 7 vertikale søyler montert mot en mørk bakgrunn, noe som gir arbeidet en forsonende ro og orden Denne stramme regiens betydning kommer særlig fram i sammenligning med teppet "Havblikk", hvor dette mangler. Her uttrykkes ideen mer "utflytende" og diffust.

I de øvrige fire arbeidene kommer hennes vektlegging av stofflighet og lys mer tydelig fram gjennom en mer abstrakt tilnærming. Teppet "Januar", som er utført i nylon og ull, kan tolkes som en studie av snøens varierende tekstur. Et ekstra lag av fritthengende, tvunnete ulltråder forsterker dybdevirkning og stofflighet. Samtidig understreker dette også det vertikale og høyreiste formatet, noe som gir teppet et opphøyet og maskulint preg.

"Vannspeil" er Brynhild Slaattos andre separatutstilling. Hun har også deltatt på en rekke utstillinger både i inn- og utland.